Nyheter vedrørende skatt og avgift

Vi viser til vårt nyhetsbrev av oktober 2016. Budsjettforliket som ble inngått 3. desember mellom regjeringspartiene medførte noen endringer i forhold til forslaget. I tillegg har vi omtalt enkelte andre nyheter vedrørende skatt og avgifter.

Statsbudsjettet for 2017

De viktigste endringene i forbindelse med budsjettforliket er:

  • Økt verdsetting i formuesskatten av sekundærbolig og tilordnet gjeld

Sekundærbolig skal for 2017 verdsettes til 90% av markedsverdien og tilordnet gjeldsfradrag til 90% av gjelden. Forslaget gikk ut på 80/80 og er opprettholdt for næringseiendom.

  • Andre forslag
    • Økt maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til kr 30 000. (forslaget var på kr 25.000)
    • Økt avskrivningssats til 30% for nullslippskjøretøy, varebiler – saldogruppe C
    • Den skattefrie satsen for kjøretøygodtgjørelse reduseres med 30 øre/km (reduseres fra kr 3,80til kr 3,50 pr km)


Verdipapirfond

Fra og med inntektsåret 2016 gjelder det nye regler for beskatning av andeler i verdipapirfond. Forskjellen mellom aksjefond og obligasjonsfond (rentefond) oppheves slik at alle fond regnes som verdipapirfond.

Fra 2016 skilles det ikke mellom aksjefond og obligasjonsfond. Verdipapirfond er subjekt etter fritaksmetoden, sktl § 2-38 (1)b. Skattleggingen av andelseier skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i fondet.

Differensieringen gjøres sjablongmessig ved utdeling slik:

  • Mer enn 80% fra aksjeandel; alt beskattes som aksjeutbytte – skjermingsfradrag for personlige eiere – fritaksmetoden for selskapseiere
  • Mindre enn 20% fra aksjeandel; alt beskattes som renter
  • Aksjeandel mellom 20%-80%; beregnes forholdsmessig ut fra aksjeandel – skjermingsfradrag for personlige eiere – fritaksmetoden for selskapseier

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Ved realisasjon beregnes aksjeandelen på grunnlag av gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og salgsåret. Aksjonærmodellen for personlige andelseiere og fritaksmetoden for selskapseier gjelder.

Har verdipapirfondet andeler i underliggende fond, skal den faktiske aksjeandelen for underfondet fastsettes på samme måte som i eierfondet, men med en forholdsmessig del beregnet ut fra eierandelen i det underliggende fond, jf. sktl. § 10-20 fjerde ledd tredje punktum. Denne beregningen gjennomføres i alle underliggende fondsledd

Derivater i underliggende fond skal behandles som andre verdipapirer selv om underliggende objekt er aksjer

Fondet er rapporteringspliktig og ved manglende rapportering må andelseier dokumentere aksjeandel. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke foreligger, skattlegges utdelingen som rente. Ved beregning av aksjeandel i slike fond inngår andeler i andre fond dersom de til sammen utgjør mer enn 25 prosent av samlet verdi ved inntektsårets begynnelse. Ved slik beregning medtas bare aksjer som underliggende fond eier direkte, med en tilsvarende forholdsmessig del. Dersom dokumentasjon kun mangler for andel i underliggende fond, anses andelen i fondet som andre verdipapirer enn aksjer. Jf skattelovens § 10-20 niende ledd.

Overgangsregler (tidligere kombinasjonsfond)

  • Erverv før 7.10.15:  100 % aksjeandel uavhengig av den faktiske sammensetningen
  • Erverv etter 7.10.15-31.12.15: aksjeandelen 01.01.16 legges til grunn


Nytt skjema RF 1359

RF 1359 er et nytt skjema for rapportering av gevinst, tap på aksjer og andre finansielle produkter for upersonlige skattytere er tilpasset de nye reglene for verdipapirfond. Skjemaet skiller mellom transaksjoner innenfor og utenfor fritaksmetoden og skal sendes inn sammen med skattemeldingen for inntektsåret 2016.


Verdsettelsesrabatten i formue

Verdsettelsesrabatten i formue fra 2017 får virkning for verdsettelse av aksjer i skattemeldingen for 2016 for selskaper som eier næringseiendom.

Verdsettelse av aksjer for 2016
Ved formuesligningen for inntektsåret 2016 skal personlige aksjonærer normalt benytte formuesverdi på aksjene pr 1. januar 2016 slik den fremkommer på selskapets skatteoppgjør for 2015. Dersom aksjekapitalen er satt opp eller ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene følger det av skatteloven § 4-13 at verdien 1. januar 2017 skal benyttes. Denne fastsettes i aksjeselskapets skattemelding for inntektsåret 2016.

I og med at det er vedtatt at næringseiendom skal beholde verdsettelsesrabatten på 20 pst for 2017, må næringseiendom i selskapets skattemelding for 2016 verdsettes til 89 prosent og ikke 80 prosent ved beregningen av aksjenes formuesverdi. Ved formuesligningen for 2017 får aksjonæren en verdsettelsesrabatt på 10 pst på aksjene. Dermed er næringseiendommen medtatt med en verdi på ca. 80 pst (89 minus 10 pst.). Ved formuesligningen for inntektsåret 2017 skal aksjonæren benytte formuesverdien på aksjene pr 1. januar 2017. Regelen er inntatt i skatteloven § 4-12 nytt syvende ledd

Når formuesverdien 1. januar 2017 brukes som formuesverdi for 2016
Regelen ovenfor gjelder kun dersom formuesverdien på aksjene 1. januar 2017 brukes som grunnlag for formuesverdsettelsen for 2017. Dersom verdien 1. januar 2017 skal benyttes som formuesverdi for 2016 må næringseiendommen verdsettes til 80 pst ved verdsettelsen av aksjene.


Avgift

Transaksjonskostnader og merverdiavgift
Skattedirektoratet mener i en ny uttalelse at det ikke er fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader når transaksjonen gjelder salg av aksjer eller salg av fast eiendom.

Merverdiavgift knyttet til merverdiavgiftsunntatte transaksjoner som salg av aksjer eller salg av fast eiendom har Skattedirektoratet uttalt at det ikke er fradrag for inngående avgift som påløper ved slike transaksjoner. Skattedirektoratet trekker dermed tilbake tidligere uttalelser hvor det er uttalt at det er fradragsrett i de tilfellene salg av aksjer eller salg av fast eiendom kan knyttes til avgiftspliktig virksomhet.


Utgifter knyttet til aksjekjøp

Skatteloven § 6-24 er en særregel som gir fradragsrett for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden. Annet ledd sier at det ikke gis fradrag for ervervskostnader.

Med virkning fra inntektsåret 2016 er skatteloven § 6-24 annet ledd endret slik at det nå uttrykkelig fremgår at unntaket fra fradragsrett for ervervs- og realisasjonskostnader gjelder uten hensyn til om ervervet gjennomføres eller ikke.

Utenfor fritaksmetoden skal oppkjøpskostnader som før aktiveres på aksjene evt kostnadsføres med skattemessig fradrag.          

 

Finansskatt

Stortinget vedtok 17. desember 2016 at det skal svares finansskatt på lønn for 2017. Dette skal med visse unntak omfatte alle foretak med ansatte som driver aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, som definert i SSBs standard for næringsgruppering, næringshovedområde K.

Finansskatten ble vedtatt slik forslaget var med at det innføres en finansskatt på arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader med 5 prosent. Denne finansskatten er en fradragsberettiget kostnad for selskapet. Selskaper som rammes av finansskatt skal videre beskattes etter en sats på 25 prosent på alminnelig inntekt.

Det er gitt enkelte unntak for virksomheter med liten grad av finansielle aktiviteter.

Det vises til bestemmelser i Folketrygdloven §23-2a samt Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 §3-3, samt Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017.

 

 

 

<< Tilbake
Member of Nexia International
Disclaimer

NYHETER FRA REVISORFORENINGEN.NO

SØK I BRØNNØYSUNDREGISTRENE

  • Søk på navn eller organisasjonsnummer

KALENDER

  • 30.06.17.Fastsetting av årsregnskap og årsberetning
  • 05.07.17.Frist for innsending av a-melding
  • 17.07.17.Frist for betaling av forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift
Powered By Zetta